Min pause ble lenger enn først antatt, men det har vokst, rundt meg og i meg

​​

Det kommer snart mer fra denne kanten skrev jeg i januar :) Det gjorde det ikke. Ikke så mye i alle fall. Den lille pausen ble litt lenger enn jeg først hadde trodd og tenkt. Omtrent 9 mnd etter kan det ved første øyekast se ut som om ingenting har skjedd utenom en litt finere hage, men det stemmer ikke. Aldri før har det skjedd så mye på innsiden som det har gjort de siste 9 månedene, mye på grunn av at jeg har latt meg selv få både tid og oppmerksomhet.

Skal ikke ramse opp alt det her, men det aller viktigste jeg har lært når jeg har holdt på for meg selv her og fått ting til å gro er at det eneste jeg trenger egentlig er det. Kontakten med naturen, hands on. Det er ladingen. Det er stabiliteten. Det er styrken. Sammen med pusteøvelser og morgenyoga trenger jeg ikke så mye mer for å kjenne mening, være på plass i meg selv og ha det bra. Det er et godt utgangspunkt for å la den delen av meg som kom hit for å gjøre en forskjell få mer plass igjen. Da kommer det fra rette stedet. Trenger ikke være store greiene heller, sjelen skiller ikke på liten og stor handling, det er egoets jobb. Uansett, lysten til å faktisk bidra til noe konkret sammen med andre begynner å få plass igjen og det føles veldig bra! Selvsagt skal jeg det. På mitt vis.

Et annet mønster jeg har dukket enda dypere inn i enn før er i hvor stor grad jeg har skyndet meg til alt. Til og med til å ha det bra, hvile, gjør ting jeg likte - alt. Jeg måtte forte meg. Resultatet ble selvsagt at opplevelsen av dårlig tid var på lur nesten hele tiden. Når den er det, bli det ikke så overraskende, dårlig tid! Og en konstant følelse av at det er noe jeg ikke rekker, eller ikke får gjort som burde vært gjort. Slik vi tenker blir det. Har sagt det i klasser så mange ganger, men lett å leve etter er det ikke. Hva er det det vi faktisk tenker? Det vi tenker har en tendens til å bli sant for oss og det som er sant for oss skaper hverdagen. Vår hjerne gjør en heltemodig innsats hver dag for å bevise for oss at det vi tenker og tror er sant. Og det finner den selvsagt. Godt oppdratt som den er. Det sies at når 10% av en gruppe mennesker "går i en retning" kommer resten sakte etter gjennom den kollektive bevisstheten. Det vil si at vi som en gruppe, om det er i familien, en lite sted, en by, et land, eller kanskje så "bold" som jorden i sin helhet sammen kan velge hvilken vei vi skal gå og hvilket fokus vi skal ha - og nå det. Stor tanke, helt umulig, i beste fall naivt tenker du kanskje :) Det kan hende, men det skader ikke å prøve! Jeg for min del velger fokuset fred. Fred på innsiden gir fred på utsiden. Glad om du blir med! :)

Nå er jeg ganske sikker på at jeg kan si igjen, det kommer snart mer fra denne kanten! :)
 

​